Internasjonalisering vs den nasjonale interesse

No er det vel kanskje snart på tide å kaste vrak på å bruke utdanningssystemet for å fremje nasjonens interesse eller drive sosialpolitikk. Alt tydar på at å byggje opp utdanningsinstitusjonar som held verkeleg høg internasjonal standard er det som også gir pengar i kassa til sjuande og sist. Del heller ut pengane til unge norskingar på andre måtar enn å vergje dei mot "utlandet".

Her er eit døme på korleis forlagsindustrien brukar nasjonens interesse i sin bransjekamp:
"Allan Adler, vice president for legal and government affairs of the Association of American Publishers.." sa fylgjande: “Remember — you’re talking about free online access to the world,” he said. “You are talking about making our competitive research available to foreign governments and corporations.”

"And Dye of Oberlin scoffed at the idea that preserving the system was somehow linked to the national interest, noting that any journal available for a fee in the United States is hardly limited to American readership, and that such an approach is antithetical to science. “My goodness, publishers are international,” she said. “This whole business is international and the scientific research is international. I just don’t see any national interest that would be violated.”

http://www.insidehighered.com/news/2006/09/06/access

Rektor Arild Underdal var inne på internasjonaliseringa i november 2004 og stilte spørsmåla: "1) Hvor bredt og offensivt skal vi rekruttere utenlands når vi årlig må avvise flere tusen kvalifiserte norske søkere? (2) I hvor stor utstrekning, og i hvilke tilfelle, skal den norske stat betale for utdanning av utenlandske studenter (som i mange tilfelle ikke tar arbeid i Norge etterpå)? (3) Hvordan skal vi avstemme vår forpliktelse til å holde i hevd og videreutvikle norsk (fag)språk mot behovet for å legge om til engelsk for å kunne undervise internasjonale studentgrupper?"
http://www.admin.uio.no/kollegiet/rektor/underdal2002-2004/uniforum_spalte/uniforum111104.html

Fokuset må vere å skape utdanningsinstitusjonar i toppklasse, og ikkje subsidiere forlag eller drive sosialpolitikk. Kva meinar du?