Wednesday, January 20, 2010

Er opphavsretten gått ut på dato?

Dette var tittelen på eit seminar i Gyldendalhuset som eg var på i dag. Her er nokre raskt nedskrivne inntrykk frå seminaret, men fyrst problemstillingen:

"Er opphavsretten gått ut på dato?

NB: Endelig sted er bestemt, seminaret holdes i Gyldendalhuset!

Gratis seminar om opphavsrett og digital privatkopiering med utgangspunkt i Thomas Rieber-Mohns doktoravhandling Digital privatkopiering.
Se web-versjon av denne eposten


Tidspunkt: Onsdag 20. januar kl 09.00-12.00
Sted: Gyldendalhuset, Sehestedsgt. 4, Oslo

Arrangører: Gyldendal Norsk Forlag, Forbrukerrådet og Senter for rettsinformatikk.

I den analoge verden er vi vant til å låne bort bøkene våre og å kopiere cd-ene våre til nære venner og familie - ifølge åndsverkslovens §12 er det lov å "fremstille enkelte eksemplar til privat bruk". I den digitale verden er det imidlertid nå blitt så enkelt å kopiere filer at det truer med å ødelegge inntektsgrunnlaget for skapere av kunst, kunnskap og kultur. Betyr det at retten til privatkopiering må begrenses i en digital verden? Eller er det tvert imot opphavsretten som må begrenses for ikke å bli en bremsekloss i den nye kulturøkonomien? Les mer om boka her!

Program

• Registrering og kaffe fra 0830, programmet starter 0900.

• Thomas Rieber-Mohn (advokat i Kluge advokatfirma): Privatkopiering i en digital verden: Bør åndsverkslovens §12 endres, og i tilfelle på hvilken måte?

• Marte Thorsby (direktør i ifpi Norge): Norsk utakt: Er norske opphavsrettshavere rettsløse? En tilstandsrapport om dagens rettspraksis på opphavsrettens område.

• Ole Andreas Rognstad (professor i rettsvitenskap, UiO): Ny opphavsrettslov: Gammel vin på nye flasker? Hvordan kan norsk opphavsrett gjøres mindre avhengig av skiftende teknologier?

• Thomas Nortvedt (underdirekør i Forbrukerrådet): Forbrukervennlig DRM. Forbrukerrådet har engasjert seg sterkt i kampen mot DRM-løsningene til iTunes og Kindle. Kan tekniske kopisperrer brukes på en måte som balanserer ophavsmennenes og forbrukernes interesser?

• Terje Gaustad (førstelektor ved Handelshøyskolen BI): Internett-basert piratkopiering: Økonomiske konsekvenser og forutsetninger for overgang til bærekraftig nettbasert distribusjon.

Seminaret avsluttes med paneldebatt ledet av Jon Bing fra Senter for rettsinformatikk.

Seminaret er gratis. Bindende påmelding sendes Bjarne Buset innen 15. januar 2010. NB: Begrenset antall plasser."


http://gyldendal.aktivdigitaldialog.no/html_version.php?CampaignID=661&CampaignStatisticsID=&Demo=1&EncryptedMemberID=MTYyODM2OTY%3D&Email=aWRyZXR0JTQwYWthZGVtaWthLm5v

1) Ingen av foredragshaldarane verka som at dei overhovudet hadde i tankane at opphavsretten var til for anna enn kulturområdet, dei tenkte tydelegvis ikkje over at det opphavsrettsregimet me endar opp med også får innverknad på forskning og utdanning. Til dømes så vil autoriserte domener som gjeld hushaldningen vere heilt ubrukeleg for den vitskapelege kommunikasjonen som bør foregå så fritt og uhindra som mogleg. Dei færraste utvekslar forskningsresultater med familimedlemmer, det gjer ein med kollegane sine i akademia.

2) Opphavsrettens fundament stammar frå det faktum at kultur og vitskap er så atomisert at det er umogleg å etablere ein tilnærma rettvis gevinstfordeling av fruktane av kunnskap og kultur.Kunnskap og kultur er i tillegg ein føresetnad for eit rikt samfunn, som er føresetnaden for vitskapeleg og kulturell vekst, dvs. vekselverknader. Difor så er det i alle slags opphavsrettslovgjeving etablert ei samfunnskontrakt mellom opphavsrettshavarane og samfunnet. Det skal vere likestilling. Victor Hugo sa dette i ei tale under etableringa av Bern konvensjonen.

"One figure in particular, Victor Hugo, made an impassioned speech arguing that literary property protection must be operate as a way to found the public domain and asserting that when choosing between authors’ rights and the public domain, the public domain must win. Furthermore, when one examines the dominant theories offered to justify copyright—from Lockean labor to Hegelian personhood to utilitarian theories—no justification for descendible copyright is found. Nonetheless the analysis of this material offers a way to understand that another heir, society, ought to be considered in copyright policy as a matter of intergenerational equity."

Frå paperet: Copyright's Hidden Assumption: A Critical Analysis of the Foundations of Descendible Copyright
http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1353746

3) Når ein ikkje erkjenner denne samfunnskontraktmodellen som grunnlaget for opphavsrettslovegjeving, og i tillegg ikkje går utanom bedriftsøkonomiske analyser, så seier det seg sjølv at dei ikkje var interessert i andre måtar å finansiere åndsverk på. Nesten all vitskap i dag vert finansiert av ideelle fond eller det offentlege, og snart dei fleste stiller krav om å gi frå eineretten til eksemplarframstilling. Genero-prosjektet til Fribit er eit spanande prosjekt, men det finst veldig mange andre. Store Norske leksikon greier seg ikkje utan statsstøtte, medan Wikipedia greier å gjere jobben veldig bra. Har Wikipedia ein rik onkel? Nei, dette er dugnadsinnsats og spleiselag.

4) Torvund går ein prinsippiell skivebom når han seier at ingen kan påberope seg retten til å piratkopiere. Dersom samfunnskontrakta mellom opphavsmennene eller opphavskvinnene og samfunnet er triksa til på bakrommet av lobbyistar og politikarar som ikkje er ekte representantar av folket, så har me ein lov som ikkje er av folket. Når ein kriminaliserar store delar av befolkninga utan at dei synes dei har gjordt noko galt, så kan det tyde på at copyrigthlovane er for strenge. At Torvund ikkje synes at det er noko ubalanse er greit nok, men han verkar uinteressert i å snakke om balanseprinsippet overhovudet.

Dersom lovgjevar ikkje representerar folket så har lova mista sin legitimitet. Beviset på at Torvund gjer denne tabba er at han sjølv ikkje går inn for arvbare opphavsrettar (royalities er arvbart til ein viss grad) i det uendelege slik som med fast eigedom. Den dagen han gjer dette så skal eg gje han honnør for konsistent argumentasjon :-) Hadde han diskutert om unntaka frå kapittel 1 i åndsverkslova, dvs. kap. 2 er for lite eller for vidtgåande så kan me kanskje snakke om det moralske aspektet, men det verkar som at han ikkje er interessert i å diskutere åndsverk som ei samfunnskontrakt, noko eg meinar er faktiske feil, og som platebransjen i USA og toppjuristar på området støttar meg i:

"But Landes and Posner say they “are skeptical that the noneconomic theories of intellectual property have much explanatory power or normative significance…”
http://www.pff.org/issues-pubs/pops/pop13.15copyright_term_lengths.pdf

Elles så vart eg positivt overraska over alle dei utruleg gode spørsmåla og innspela frå salen, heilt tydeleg eit opplyst og oppdatert publikum. Svara frå foredragshaldarane var også veldig bra må eg seie, tatt i betraktning deira ståstad.

Møtet var nok ingen suksess sett frå copyright-tilhengjarane si side, det å koma ut av skyttargravene og ta debatten på flatmark og ikkje operere gjennom PR-byråer og lobbyistar var nok litt slitsamt for dei. Det var sporty gjordt, og eg meinar at dei har alt å vinne på å ta desse debattane fordi det til sjuande å sist kjem til å verte langt meir lukrativt for desse i det lange løp. No ser eg at EU og USA med sine ACTA har andre planer, men desse planene har veldig stor vilje, men lite realisme bak seg. AP og Høgre har fått instruks frå høgare hald om å vere med på dette prosjektet, men som kjem til å verte tradisjonell copyrigth-regimes siste krampaktige forsøk for å overleve ved hjelp av total overvåkning.

Elles så verka det som om at opphavsrettstilhengjarane har forkasta ideen om DRM i stor grad, og at dei heretter satsar på overvåkning og innhaldssporing som ACTA samarbeidet legg opp til i EU, Asia og USA. Det skjer saker og ting, og ting er i dramatisk endring.

Elles så vil eg anbefale ei samfunnsøkonomisk analyse av ulovleg fildeling, som eg meinar er langt meir relevant enn å berre ta for seg dei bedriftsøkonomiske sidene, og som vart kåra til årets artikkel av Samfunnsøkonomen i 2009:

Ulovlig fildeling av musikk – hva bør gjøres når ny teknologi truer opphavsretten?

http://www.slideshare.net/FriBit/ulovlig-fildeling-av-musikk-hva-br-gjres-nr-ny-teknologi-truer-opphavsretten

No comments: