Datalagringsdirektivet og bibliotekene

Noen tanker om datalagringsdirektivet og meningen med biblioteksvesenet

Datalagringsdirektivet er sansynligvis bare en forsmak på omfattende overvåkningsprosjekter vi kommer til å måtte forholde oss til de nærmeste årene. ADAPTS (Automatic Detection of Abnormal Behaviour and Threats in crowded Spaces) og INDECT (Intelligent information system supporting observation, searching and detection for security of citizens in urban environment) er store satsningsområder i EU som sansynligvis blir en del av hverdagen også inne i bibliotekslokaler når de blir ferdigstilt om en fire-fem år (1). Alt våre biblioteksbrukere gjør både fysisk og på internett kan bli overvåket. Kanskje vi godtar dette fordi vi stoler på våres regjeringers forsikring om at dette er for vår egen sikkerhets skyld.

Det store spørsmålet er kanskje likevel hva slags overvåkningsregime vi må avfinne oss med den dagen Kina eventuelt overtar USAs plass som verdens supermakt eller at land og kontinenter som har andre forhold til yttringsfrihet og rettsstatlige prinsipper enn Vesten blir i flertall på internett. Asia passerte Vesten i antall internettbruker i 2009, dette skjedde bare på noen få år.

Utenriksdepartementet i USA har stilt seg lignende spørsmål, særlig etter at offentlig påbudte bakdørere i Gmail ble inngangsdøren for mest sansynlig kinesiske hackere. State Department har bedt Hillary Clinton om 45 millioner dollar for å utvikle omgåelsesteknologi for at folk i undertrykte regimer skal få tilgang til sensurert informasjon. Ethan Zuckerman skriver på sin blogg 22. februar at omgåelsesverktøy er nytteløst i det lange løp. Et av tiltakene i den langsiktige strategien er blant annet:

"Secretary Clinton suggests that we make free speech part of the American brand identity – let’s find ways to challenge companies to build blocking resistance into their platforms and to consider internet freedom to be a central part of their business mission."

"The US should strongly pressure governments in open societies like Australia and France to resist the temptation to restrict internet access, as their behavior helps China and Iran make the case that their censorship is in line with international norms."

Den langsiktige strategien er sansynligvis god gammel kamp for yttringsfriheten slik det var på IFLA konferansen arrangert i Oslo i 2005 da det gikk det for seg en maktkamp innad i IFLA om yttringsfriheten bak lukkede dører i denne organisasjonen. Jeg var ikke deltager i denne debatten, men har forstått at det dreide seg om bokbrenning av IFLA-dokumenter på Cuba, og at U-landene stod steilt mot vestlige land. Denne kampen er iferd med å overflyttes på internett. Bibliotekene burde ha det operasjonelle ansvaret for å ivareta sin del av yttringsfriheten for de tjenestene og samlingene de tilbyr hver dag. Kanskje man bør se flisa i sitt eget øye før man begynner å klage på den store bjelken i øyet på vår neste?

(1) http://www.digi.no/834169/neste-skritt-etter-datalagring
(2) http://www.ethanzuckerman.com/blog/2010/02/22/internet-freedom-beyond-circumvention/